Menytesten: Rydd opp i navigasjonen før du redesigner nettsiden

Kategori: Webdesign og UX

Mange redesignprosjekter starter med farger, bilder og forslag til ny forside. Det er fristende fordi det visuelle er konkret og lett å diskutere. Men hvis strukturen og navigasjonen fortsatt bygger på interne avdelinger, gamle tjenester og tilfeldige innholdstyper, får bedriften en penere nettside med de samme problemene.

En bedre start er å gjennomføre en menytest. Målet er å finne ut om brukerne forstår hvor de skal gå, hva de kan forvente å finne, og hvordan de kommer videre. Testen kan gjennomføres før det lages skisser eller investeres i utvikling. Den gir et bedre beslutningsgrunnlag for struktur, typografi, visuell identitet, tilgjengelighet og konvertering.

Start med oppgavene nettsiden skal løse

En meny bør ikke være en fullstendig oversikt over virksomheten. Den skal hjelpe ulike brukere med å løse konkrete oppgaver. Før menyen vurderes, bør bedriften derfor definere de viktigste oppgavene nettsiden skal støtte.

For en regnskapsbedrift kan det være å forstå hvilke tjenester som tilbys, vurdere om leverandøren passer egen virksomhet og bestille et møte. For en industribedrift kan det være å finne produktinformasjon, dokumentasjon, kontaktpersoner eller muligheten til å be om et tilbud.

Beskriv fem til åtte oppgaver med brukernes egne ord. Unngå formuleringer som bare gir mening internt. «Utforske våre forretningsområder» er uklart. «Finn hjelp med lønn og personal» beskriver en faktisk oppgave.

Dersom bedriften ikke klarer å prioritere oppgavene, vil nettsiden ofte prøve å fremheve alt samtidig. Resultatet blir mange menypunkter, konkurrerende knapper og en forside uten tydelig retning.

Gjennomfør menytesten uten hjelp fra designet

Skriv den foreslåtte hovedmenyen og undermenyene som enkel tekst. Ikke vis farger, bilder, ikoner eller ferdige nettsider. Når designet fjernes, blir det tydelig om ordene og strukturen fungerer på egen hånd.

Gi deretter testen til personer som ligner de faktiske brukerne. Det kan være kunder, ansatte som snakker med kunder, eller personer uten inngående kjennskap til virksomheten. Be dem peke ut hvor de ville gått for å løse hver av de prioriterte oppgavene.

Still spørsmål som «Hvor ville du sett etter prisinformasjon?» eller «Hvor ville du gått for å finne ut om denne tjenesten passer en liten bedrift?» Unngå å forklare menyen underveis. Forklaringen skjuler nettopp problemene testen skal avdekke.

Noter hvor deltakerne nøler, hvilke ord de misforstår, og om flere velger feil inngang. Én feil betyr ikke nødvendigvis at strukturen må endres. Når samme misforståelse gjentas, er det et tydelig signal.

Se etter fire vanlige navigasjonsfeil

1. Menyen gjenspeiler organisasjonskartet

Avdelingsnavn og interne fagområder er sjelden gode innganger for eksterne brukere. En kunde vet ikke nødvendigvis hvilken avdeling som håndterer behovet. Menypunktene bør beskrive tjenester, produkter, bruksområder eller oppgaver som kundene kjenner igjen.

2. Flere menypunkter betyr nesten det samme

Ord som «Tjenester», «Løsninger» og «Hva vi tilbyr» kan fremstå som tre ulike veier til samme innhold. Da må brukeren gjette. Slå sammen overlappende kategorier, eller gi dem navn som tydelig viser forskjellen.

3. Viktig innhold ligger for dypt

Antall klikk er ikke det eneste som betyr noe. En logisk vei på tre trinn kan være enklere enn en uoversiktlig forside med tjue valg. Problemet oppstår når sentrale sider er skjult bak uklare kategorier eller bare kan nås via søk, bunnmeny eller tilfeldige lenker i teksten.

4. Kontakt er den eneste handlingsveien

«Kontakt oss» krever ofte mer av brukeren enn nettsiden har gjort seg fortjent til. En person som fortsatt vurderer alternativer, kan ha behov for å se en tjenestebeskrivelse, et relevant eksempel, informasjon om prosessen eller en tydelig prisindikasjon før kontakt blir aktuelt.

Koble menyen til en tydelig sidestruktur

En god meny løser ikke problemet dersom sidene mangler intern struktur. Hver sentrale side bør hjelpe brukeren med å svare på noen enkle spørsmål: Er dette relevant for meg? Hva får jeg? Hvordan foregår det? Hvorfor bør jeg stole på leverandøren? Hva er et naturlig neste steg?

Dette betyr ikke at alle sider skal følge en identisk mal. En produktside, en karriereside og en kundehistorie har ulike formål. De bør likevel ha en lesbar rekkefølge og et tydelig hierarki.

Start med det viktigste budskapet, ikke en lang presentasjon av bedriften. Bruk mellomtitler som oppsummerer innholdet. Del lange tekstblokker i kortere avsnitt, og plasser relevante handlinger der brukeren har fått nok informasjon til å ta stilling.

La typografien vise vei

Typografi handler ikke bare om valg av skrifttype. Størrelse, linjelengde, kontrast, luft og nivåforskjeller avgjør hvor enkelt det er å orientere seg. Hvis overskrifter, brødtekst, lenker og knapper ligner for mye på hverandre, må brukeren arbeide unødvendig hardt for å forstå siden.

Definer et begrenset typografisk system med tydelige nivåer. Hovedoverskrift, mellomtitler, brødtekst og støttetekst bør ha gjenkjennelige roller. Det bør også være lett å se hva som er klikkbart. Ikke stol på farge alene for å skille lenker eller viktige statuser fra vanlig tekst.

Test typografien med ekte innhold. Korte eksempeloverskrifter og perfekte tekstmengder skjuler svakheter. Lange tjenestenavn, norske sammensatte ord og omfattende produktbeskrivelser viser om designet faktisk tåler innholdet bedriften har.

Bruk den visuelle identiteten til å skape prioritering

Nettsiden skal naturligvis uttrykke bedriftens identitet, men profilfarger og grafiske elementer må brukes med en hensikt. Når sterke farger brukes på overskrifter, bakgrunner, illustrasjoner og flere knapper samtidig, forsvinner prioriteringen.

Bestem hvilke visuelle virkemidler som signaliserer handling, hvilke som organiserer innhold, og hvilke som bare bygger identitet. Den viktigste knappen på en side bør være lett å finne, men ikke alle knapper kan være viktigst.

Bilder bør også bidra til forståelse. Et fotografi av en faktisk leveranse, arbeidssituasjon eller fagperson gir ofte mer relevant informasjon enn et generisk stemningsbilde. Visuell identitet fungerer best når den støtter innholdet, ikke når den konkurrerer med det.

Test navigasjonen med tastatur og liten skjerm

En meny som fungerer med mus på en stor skjerm, kan være vanskelig å bruke på mobil eller med tastatur. Tilgjengelighet bør derfor inngå i menytesten, ikke behandles som en kontroll til slutt.

Prøv å åpne, navigere og lukke menyen uten mus. Det skal være synlig hvilket element som har fokus, og rekkefølgen skal være logisk. Undermenyer må kunne betjenes uten presise musebevegelser. På mobil må knapper og lenker ha tilstrekkelig plass, og menyen må ikke dekke viktig innhold uten en tydelig måte å lukke den på.

Vurder også språket. «Les mer» sier lite når en bruker navigerer med hjelpemidler eller skanner en side raskt. «Se våre regnskapstjenester» eller «Bestill en behovssamtale» forklarer hvor lenken fører.

Knytt konvertering til brukerens beslutningsnivå

Konvertering handler ikke bare om å gjøre kontaktknappen større. Handlingen må passe til hvor langt brukeren har kommet i vurderingen. En ny besøkende kan være klar for å sammenligne tjenester, men ikke for å bestille et møte. En eksisterende kunde kan være ute etter support og bør slippe å gå gjennom salgsinnhold.

Definer derfor ett hovedmål og noen få støttemål for hver sentrale sidetype. På en tjenesteside kan hovedmålet være en kvalifisert forespørsel, mens støttemålene er å se arbeidsprosessen eller lese et relevant eksempel. På en produktside kan målet være å be om tilbud, laste ned produktinformasjon eller finne riktig kontaktperson.

Fjern handlinger som ikke støtter en reell brukeroppgave. Flere valg gir ikke automatisk bedre resultater. Ofte gjør de det vanskeligere å forstå hva bedriften ønsker at brukeren skal gjøre.

Gjør funnene om til konkrete designkrav

Etter testen bør funnene samles i et kort beslutningsdokument. Beskriv hvilke oppgaver navigasjonen skal støtte, hvilke ord brukerne forstår, hvilke sider som må være lett tilgjengelige, og hvilke handlingsveier hver sidetype skal ha.

Skill mellom dokumenterte problemer og personlige preferanser. «Ledelsen liker blå knapper» er en preferanse. «Testpersonene overså den sekundære grå knappen» er en observasjon som kan undersøkes og forbedres.

Prioriter endringene etter konsekvens. Uklare tjenestenavn, skjult kontaktinformasjon og menyer som ikke kan brukes med tastatur bør løses før dekorative detaljer. Da brukes designarbeidet på problemer som faktisk påvirker forståelse, tilgjengelighet og forretningsmål.

Redesign først når retningen er tydelig

Menytesten gir ikke alle svar, men den avslører om grunnmuren holder. Den kan gjennomføres raskt, krever ikke en ferdig prototype og gjør diskusjonene mer konkrete. Bedriften får et felles språk for hva nettsiden skal hjelpe brukeren med, i stedet for å diskutere smak.

Når struktur, navigasjon og handlingsveier er avklart, får typografi og visuell identitet en tydeligere oppgave. Da blir redesign mer enn en ny overflate. Det blir en målrettet forbedring av hvordan kunder finner frem, forstår tilbudet og tar neste steg.