Innholdsmodellen før blokkene: Slik holder bedriften orden i Gutenberg

Kategori: WordPress

Gutenberg gir redaktører stor frihet til å bygge sider. Det er nyttig når innholdet varierer, men friheten skaper også et problem: Hver side kan ende opp med sin egen struktur, sine egne blokkvalg og sin egen måte å presentere den samme typen informasjon på.

Løsningen er ikke nødvendigvis å låse ned hele redigeringsverktøyet. Bedriften trenger først en tydelig innholdsmodell: en avtale om hvilke sidetyper nettstedet har, hva de skal inneholde, og hvilke Gutenberg-blokker som egner seg til hver oppgave.

En god innholdsmodell gjør publisering raskere, designet mer konsekvent og senere endringer enklere. Den reduserer også risikoen for at viktig informasjon blir gjemt i tilfeldige tekstblokker.

Start med sidetyper, ikke enkeltstående sider

Mange WordPress-prosjekter planlegges side for side. Forsiden tegnes først, deretter kommer tjenestesider, om oss, kontaktside og noen landingssider. Denne fremgangsmåten kan fungere ved lansering, men gir ofte et nettsted som blir vanskelig å forvalte.

Se i stedet etter gjentakende sidetyper. En bedrift kan for eksempel ha:

• tjenestesider
• bransje- eller kundesegmenter
• fagartikler
• kundehistorier
• ansattprofiler
• kurs og arrangementer
• kampanje- og landingssider

Hver sidetype har en bestemt jobb. En tjenesteside skal kanskje forklare et behov, presentere leveransen, svare på vanlige spørsmål og lede til kontakt. En kundehistorie skal beskrive situasjonen, arbeidet og resultatet. Når denne strukturen er avklart, blir det enklere å bestemme hvilke blokker og felter redaktørene trenger.

Skill mellom innhold og presentasjon

En vanlig feil er å lagre viktig informasjon som fri tekst fordi det er raskt der og da. Det kan være navn på kontaktperson, dato for et arrangement, pris, fagområde eller en kort oppsummering. Problemet oppstår når informasjonen senere skal brukes flere steder eller presenteres på en annen måte.

Opplysninger med en tydelig funksjon bør lagres strukturert. Brødtekst, argumentasjon og forklaringer passer derimot godt i Gutenberg. Et arrangement kan eksempelvis ha egne felter for dato, sted og påmeldingsstatus, mens program og praktisk informasjon skrives med blokker.

Bruk tre spørsmål for å avgjøre om noe bør være et eget felt:

1. Skal opplysningen kunne sorteres, filtreres eller gjenbrukes?
2. Må opplysningen vises på samme måte på mange sider?
3. Vil en redaktør kunne plassere den feil eller formatere den ulikt?

Hvis svaret er ja på ett eller flere spørsmål, er et definert felt ofte bedre enn en vanlig tekstblokk.

Lag et begrenset blokksett med tydelige roller

Et stort antall tilgjengelige blokker gir ikke automatisk bedre sider. Redaktøren må forstå forskjellen mellom blokkene, og flere blokker kan tilsynelatende løse samme oppgave. Resultatet blir gjerne tilfeldig bruk og unødvendig komplekse sider.

Definer et anbefalt blokksett basert på reelle innholdsbehov. Et typisk bedriftsnettsted klarer seg ofte med blokker for:

• overskrifter, avsnitt og lister
• bilder og video
• fremhevet budskap
• handlingsknapper
• spørsmål og svar
• relaterte artikler eller tjenester
• kontaktpersoner
• sitater og dokumenterte kundehistorier
• kolonner når innholdet faktisk trenger dem

Gi hver blokk et navn som beskriver innholdsoppgaven, ikke den tekniske utformingen. «Kontaktperson» er mer forståelig enn «Mediekort variant 4». «Relaterte tjenester» er tydeligere enn «Dynamisk innholdsrutenett».

Blokker som ikke skal brukes, bør skjules for vanlige redaktører. Det gir et ryddigere grensesnitt og reduserer behovet for opplæring.

Bruk mønstre til gjentakende kombinasjoner

En enkelt blokk løser én oppgave. Et blokkmønster samler flere blokker i en anbefalt rekkefølge. Det passer godt når redaktører ofte bygger den samme innholdsseksjonen.

Et mønster for en tjenesteintroduksjon kan inneholde en kort overskrift, et forklarende avsnitt, tre punkter og en handlingsknapp. Et annet mønster kan presentere en kundehistorie med situasjon, tiltak og resultat.

Mønstre bør brukes for å gi redaktøren et godt utgangspunkt, ikke for å lage en katalog med ferdige pynteløsninger. Hvert mønster bør ha et definert bruksområde og et forståelig navn.

Når bør et mønster være låst?

Låsing er nyttig når rekkefølgen eller plasseringen er viktig. Det kan gjelde juridisk informasjon, sentrale konverteringspunkter eller elementer som henter strukturerte data. I andre tilfeller kan redaktøren få endre tekst og bilder, flytte enkelte elementer eller fjerne deler som ikke er relevante.

Velg minst mulig låsing som fortsatt beskytter funksjonen. For stramme maler fører ofte til omveier, kopiering eller ønsker om spesialløsninger.

Beskriv sidetypen på ett ark

Hver viktig sidetype bør ha en kort redaksjonell spesifikasjon. Den trenger ikke være teknisk. Dokumentet skal hjelpe redaktøren med å forstå hvorfor siden finnes, og hva som må være på plass før publisering.

Spesifikasjonen kan inneholde:

• Formål: Hva skal siden hjelpe brukeren med?
• Målgruppe: Hvem er siden primært skrevet for?
• Obligatorisk innhold: Hvilke opplysninger må alltid være med?
• Anbefalt rekkefølge: Hvordan bør innholdet bygges opp?
• Tillatte blokker: Hvilke byggeklosser passer til sidetypen?
• Hovedhandling: Hva skal brukeren kunne gjøre videre?
• Ansvar: Hvem eier innholdet og følger det opp?

Dette er mer nyttig enn en generell redaktørhåndbok som forsøker å forklare alle funksjonene i WordPress. Redaktøren trenger først og fremst støtte til å løse en konkret publiseringsoppgave.

Test modellen med ekte innhold

Ikke vurder innholdsmodellen bare med eksempeltekst. Velg noen eksisterende sider som er vanskelige, lange eller uvanlige, og bygg dem med den foreslåtte modellen.

Test gjerne én typisk side, én innholdstung side og én side som avviker fra normalen. Da blir det tydelig om modellen er robust, eller om den bare fungerer for den ryddigste siden.

Under testen bør dere notere:

• hvilken informasjon redaktøren ikke finner en naturlig plass til
• hvilke blokker som blir brukt på flere måter enn planlagt
• hvor det oppstår behov for manuell formatering
• hvilke felter som er uklare eller overflødige
• om siden fungerer på mobil uten særskilte tilpasninger

Juster modellen før den rulles ut bredt. Det er langt billigere enn å rydde opp i hundre sider senere.

Avklar hvem som kan endre byggesystemet

Redaktører bør kunne forbedre innhold uten å måtte bestille små endringer. Samtidig bør ikke alle kunne opprette nye blokkvarianter, endre globale stiler eller installere nye utvidelser.

Fordel ansvaret mellom tre nivåer:

• Redaksjonelt nivå: Opprette og oppdatere innhold innenfor etablerte sidetyper.
• Forvaltningsnivå: Godkjenne nye mønstre, felter og redaksjonelle behov.
• Teknisk nivå: Utvikle blokker, endre maler og kvalitetssikre kode, ytelse og tilgjengelighet.

Denne fordelingen hindrer at enkeltsaker fører til permanente endringer uten vurdering. Et ønske om en ny blokk bør først undersøkes: Er behovet egentlig nytt, eller kan en eksisterende blokk eller et mønster løse oppgaven?

Gjør en fast opprydding i modellen

Innholdsmodellen skal ikke fryses for alltid. Nye tjenester, kampanjer og arbeidsformer kan skape reelle behov. Samtidig bør modellen utvikles kontrollert.

Gjennomgå sidetyper, blokker og mønstre med faste mellomrom. Se etter elementer som nesten aldri brukes, blokker som brukes feil, og manuelle løsninger som går igjen. Vurder også om redaktørene mangler veiledning, eller om selve verktøyet bør forbedres.

Fjern eller erstatt gamle blokker gjennom en planlagt prosess. Før en blokk tas bort, må dere vite hvilke sider som bruker den, og hvordan innholdet skal flyttes. Ellers risikerer dere at oppryddingen skaper visningsfeil eller foreldreløst innhold.

Frihet innenfor en forståelig ramme

Et godt Gutenberg-oppsett handler ikke om flest mulig valgmuligheter. Det handler om at redaktøren får de riktige valgene for oppgaven. Sidetyper gir retning, strukturerte felter tar vare på viktige data, og gjennomtenkte blokker og mønstre gjør publiseringen effektiv.

Start med innholdet bedriften faktisk forvalter. Definer noen få sidetyper, avklar obligatorisk informasjon og test modellen med krevende eksempler. Da blir WordPress enklere å bruke i dag og mindre kostbart å endre senere.