Navigasjonsbudsjettet: Gi hver menyplass en tydelig jobb

Kategori: Webdesign og brukeropplevelse

Hovedmenyen er en knapp ressurs. Likevel behandles den ofte som en innholdsfortegnelse der alle avdelinger, tjenester og satsinger skal få plass. Resultatet blir lange etiketter, overlappende valg og viktige kundereiser som forsvinner mellom interne prioriteringer.

Et navigasjonsbudsjett betyr at hver synlige plass i menyen må forsvares med en tydelig oppgave. Hvem er valget for? Hva forventer brukeren å finne? Hvilket neste steg skal siden støtte? Metoden gjør det enklere å diskutere webdesign med utgangspunkt i kundebehov, ikke i hvem som roper høyest internt.

Problemet er sjelden bare antall menypunkter

En meny med få valg kan fortsatt være vanskelig å bruke. «Løsninger», «Kompetanse» og «Hva vi gjør» kan eksempelvis lede til nesten det samme innholdet. Brukeren må åpne flere sider for å forstå forskjellen.

Det motsatte problemet oppstår når menyen speiler organisasjonskartet. Kunden må da vite hvilken avdeling som leverer tjenesten, selv om vedkommende bare prøver å løse et konkret behov. Bedriftens interne struktur blir gjort til kundens navigasjonsproblem.

En god navigasjon gir svar på tre spørsmål uten at brukeren må undersøke hvert alternativ:

• Hvor befinner jeg meg?
• Hvor kan jeg gå videre?
• Hvilket valg passer oppgaven min?

Dette krever samspill mellom struktur, ordvalg, typografi, visuelle signaler og innhold. Menyen kan ikke repareres isolert dersom sidene bak valgene mangler tydelig formål.

Start med oppgaver, ikke sider

Før dere tegner en ny meny, bør dere lage en kort liste over oppgavene nettstedet skal støtte. Bruk reelle kundehenvendelser, søkeord, spørsmål til salg og kundeservice, besøksdata og erfaringer fra møter. Ikke start med en eksport av dagens sider.

Typiske oppgaver på et bedriftsnettsted kan være å forstå en tjeneste, vurdere om leverandøren passer, finne dokumentasjon, sammenligne alternativer, se relevante kundecaser, kontakte riktig fagperson eller søke jobb.

Prioriter deretter oppgavene etter betydning for både kunden og virksomheten. En oppgave som mange kunder har, men som bedriften har gjemt dypt i strukturen, er en tydelig kandidat for bedre plassering. En side som er viktig internt, men sjelden relevant for besøkende, trenger ikke ligge i hovedmenyen.

Fem spørsmål for hver menyplass

1. Hvilken konkret brukeroppgave støtter valget?
2. Forstår målgruppen etiketten uten intern forkunnskap?
3. Skiller valget seg tydelig fra de andre valgene?
4. Finnes det godt nok innhold bak menypunktet?
5. Har valget en naturlig vei videre?

Dersom dere ikke kan svare tydelig, bør menypunktet omformuleres, flyttes eller fjernes.

Lag en struktur som tåler vekst

En vanlig feil er å lage plass til alt bedriften tilbyr i dag, uten regler for det som kommer senere. Da vokser menyen litt hver gang en ny tjeneste, kampanje eller målgruppe blir introdusert.

Definer derfor hvilke typer innhold som får ligge på hvert nivå. Første nivå kan være brede kundebehov eller stabile innholdsområder. Andre nivå kan inneholde konkrete tjenester, produkter eller situasjoner. Enkeltsider for kampanjer, fagartikler og smale tilbud bør normalt ikke få fast plass øverst.

Strukturen bør også ha tydelige eiere. Når en ny side foreslås, må noen vurdere om den hører hjemme i en eksisterende kategori, erstatter gammelt innhold eller faktisk krever en ny gren. Uten slike regler blir selv en ryddig meny gradvis uoversiktlig.

Skriv etiketter som reduserer tolkning

Menypunkter er brukstekst, ikke reklameoverskrifter. De bør være korte, gjenkjennelige og presise. Kreative formuleringer kan fungere i kampanjer, men navigasjonen bør bruke ord målgruppen allerede forbinder med oppgaven.

«Skap resultater med oss» sier lite om hva siden inneholder. «Regnskapstjenester», «IT-drift» eller «Bestill befaring» gir en tydeligere forventning. Samtidig bør etikettene være brede nok til å dekke innholdet bak dem. Et generelt menypunkt må ikke føre til en side om bare én smal tjeneste.

Test ordene uten forklaring. Vis etikettene til en person som kjenner kundene, men som ikke har deltatt i prosjektet. Be personen beskrive hva som sannsynligvis finnes bak hvert valg. Ulike tolkninger er et tegn på at ordene må forbedres.

La typografien vise hva som er viktig

Navigasjon handler også om lesbarhet og visuelt hierarki. Hvis alle lenker, knapper, overskrifter og hjelpetekster konkurrerer om oppmerksomheten, får brukeren ingen hjelp til å prioritere.

Bruk et begrenset antall skriftstørrelser og vekter. Sørg for tydelig forskjell mellom hovedvalg, undernivåer og supplerende informasjon. Lange menytitler bør ikke presses inn med svært liten skrift. Det er bedre å forbedre ordvalget eller strukturen.

Typografien må fungere når teksten forstørres og når skjermen er smal. Tekst som kolliderer, kuttes eller skjules, kan gjøre sentrale tjenester utilgjengelige. Lesbar linjeavstand og god kontrast er viktigere enn å få menyen til å se kompakt ut.

Bruk den visuelle identiteten som veiviser

Farger, flater og former skal ikke bare dekorere nettstedet. De bør gjøre funksjonene lettere å forstå. En profilfarge kan for eksempel markere hovedhandlingen, mens roligere farger brukes på sekundære valg. Hvis alle elementer får den sterkeste profilfargen, mister den navigerende effekt.

Vær konsekvent med hva som ser klikkbart ut. Knapper med samme utforming bør ha omtrent samme funksjon, og vanlige lenker bør kunne gjenkjennes som lenker. Unngå at dekorative bokser ser ut som knapper, eller at klikkbare elementer mangler synlige kjennetegn.

Aktiv side, åpne menynivåer og tastaturfokus må være synlige. Ikke bruk bare farge for å formidle tilstand. Kombiner den med form, understreking, ramme eller et annet tydelig signal.

Gjør menyen tilgjengelig uten å lage en egen løsning

Tilgjengelig navigasjon er ikke en parallell versjon av menyen. Det er den samme løsningen, bygget slik at den kan brukes med tastatur, skjermleser, forstørret tekst og ulike skjermstørrelser.

Test hele menyen uten mus. Det skal være mulig å åpne, lukke og bevege seg gjennom alle nivåer i en forståelig rekkefølge. Fokusmarkeringen må være lett å se, og den må ikke skjules bak faste toppfelt eller andre elementer.

På mobil må menyknappen ha et forståelig navn og tydelig status når menyen er åpen. Store nedtrekksmenyer fra skrivebord bør ikke automatisk presses inn på en smal skjerm. Mobilnavigasjonen trenger ofte enklere nivåer, større trykkflater og tydelig tilbakevei.

Pass også på at kontaktinformasjon og viktige handlinger ikke bare finnes inne i en komplisert meny. Brukeren skal kunne nå dem gjennom innholdet på relevante sider.

Skill mellom navigasjon og konvertering

Hovedmenyen skal hjelpe brukeren å finne frem. Den skal ikke bære hele konverteringsansvaret. En fremhevet kontaktknapp kan være nyttig, men den erstatter ikke gode handlingsveier i selve innholdet.

En besøkende som leser om en bestemt tjeneste, trenger en handling som passer denne situasjonen. Det kan være å bestille en vurdering, be om tilbud, se en relevant kundecase eller kontakte en fagperson. En generell «Kontakt oss»-knapp gir mindre støtte fordi brukeren fortsatt må formulere behovet på egen hånd.

Plasser handlingen etter at siden har gitt nødvendig beslutningsgrunnlag. For en enkel tjeneste kan det skje tidlig. For et komplekst kjøp kan brukeren først trenge å forstå leveransen, hvem den passer for, arbeidsprosessen og hva neste steg innebærer.

Test navigasjonen med realistiske oppgaver

Ikke spør bare om testpersoner liker menyen. Gi dem konkrete oppgaver og observer hvor de starter, hvilke ord de tolker feil, og når de går tilbake.

Relevante testoppgaver kan være:

• Finn ut om bedriften leverer en bestemt tjeneste i ditt område.
• Finn en kundecase som ligner din virksomhet.
• Finn ut hvem du bør kontakte om et konkret behov.
• Finn informasjon som kan brukes før et innkjøpsmøte.
• Finn en ledig stilling og se hva søknadsprosessen krever.

Test både på mobil og stor skjerm. Noter særlig nøling, feilklikk og ord brukerne gjentar høyt. Slike observasjoner gir ofte mer verdi enn generelle kommentarer om at designet ser ryddig ut.

Følg opp med noen få tydelige målepunkter

Etter publisering bør dere undersøke om viktige sider blir funnet, ikke bare hvor mange som besøker dem. Se etter om brukere går fra oversiktssider til relevante tjenester, om de må bruke internt søk for å finne sentralt innhold, og hvor de forlater viktige kundereiser.

Mange klikk på et menypunkt er ikke nødvendigvis positivt. Hvis brukerne åpner flere nærliggende valg før de finner riktig side, kan det tyde på uklare etiketter. Kombiner derfor besøksdata med observasjon, søkeord og innholdet i faktiske henvendelser.

En enkel leveranse for neste menygjennomgang

Avslutt arbeidet med et kort navigasjonsdokument som kan brukes videre av designere, utviklere og innholdsansvarlige. Det bør inneholde:

• De viktigste brukeroppgavene i prioritert rekkefølge.
• Godkjente menynivåer og formålet med hvert nivå.
• Forklaring på hva hvert hovedvalg skal inneholde.
• Regler for navngivning, visuelle tilstander og mobilvisning.
• Planlagte handlinger på de viktigste sidetypene.
• Ansvar for å vurdere nye sider og menyforslag.

Et navigasjonsbudsjett begrenser ikke bedriftens muligheter. Det beskytter de viktigste kundereisene mot intern kompleksitet. Når hver menyplass har en tydelig jobb, blir nettstedet enklere å forstå, lettere å bruke og bedre rustet til å skape relevante henvendelser.